Biografi

Margit Sandemo ble født 23. april 1924 på Toten. Faren var bygdedikteren Anders Underdal, en uekte sønn av selveste Bjørnstjerne Bjørnson, og moren Grevinne Elsa Reuterskiöld av adelsslekten Oxtensiarna av Korsholm og Wasa. Det blir påstått at Sandemos far var kvinneforfører til han var 93. I alle fall ble foreldrene skilt da Sandemo var 6 år gammel, og hun flyttet sammen med moren og 4 søsken til Sverige. Moren hadde giftet seg under sin stand, og følte nok et ganske sterkt press fra familien om å komme hjem. I Sverige flyttet Sandemo sammen med moren og søsknene rundt på forskjellige gårder i familiens eie. Det var en fornedrende tid. Å være offer for slektningers nedlatende velgjørenhet styrket nok ikke selvtilliten til en ung pike. I et intervju med Dagbladet (9.7.91) sier Sandemo:

"Barne- og ungdomsårene mine var ikke akkurat preget av lykke. Jeg levde en omstreifende tilværelse mellom Sverige og Norge. (...) Ellers er ikke barndommen noe å snakke om, jeg har mest lyst til å glemme det vonde".

Hun fikk aldri et godt forhold til faren. Han var en sterk personlighet, men hadde destruktive trekk som Sandemo aldri kunne forstå. Han ble nazistisk medløper under okkupasjonen, og ble fengslet etter befrielsen. Moren hadde en indre styrke, og en evne til selvlegning. Foruten å ta seg av barna engasjerte hun seg politisk, og hun ble sosialdemokratisk riksdagskvinne.

Allerede som sjuåring begynte Sandemo å se syner, hun så en spøkelsesvogn uten kusk og hester, men hørte galopperende hester. Hun ble voldtatt 3 ganger som barn. Dette førte til at hun ble innlagt på sinnsykehus 3 ganger før hun var 21. Selv påstår hun at overgrepene førte til økte evner på det synske området. Til klassekampen (3.12.1994) forteller hun: "Da jeg opplevde de overgrepene, lukket jeg for de nedre shakraene og åpnet oppover". Sitt første gjenferd så hun som åtteåring, en mann som hadde hengt seg i et tre.

I Sverige gikk Sandemo på en pikeskole, og deretter diverse aftenskoler. Hun lærte seg sang og kunstmaling. Hun prøvde seg som treskjærer, tekstilkunstner, billedhugger, og spilte skuespill - til og med for Ingmar Bergman. Hun ble aldri mer enn middels fornøyd med resultatene sine. Hun prøvde seg med en kontorjobb også, men mistrivdes og gav seg etter 2 måneder.

Sitt siste opphold på en psykiatrisk klinikk ble avsluttet etter at en forståelsesfull lege fortalte henne at hun var helt frisk, hun måtte bare akseptere at hun kunne se og fornemme sånt som er skjult for andre. Hun dro til Norge, og der møtte hun slåttekaren Asbjørn Sandemo i Valdresheiene. Etter et halvt års bekjentskap giftet de seg i 1946, og de er fremdeles lykkelig gift. De har visstnok aldri kranglet. De bosatte seg i Sverige, der Sandemo fødte 7 barn. Dessverre har bare 3 vokst opp.

Da eldstemann skulle begynne på skolen, flyttet de til Norge for at han skulle få gå på norsk skole. I tillegg til å skrive bøker har Sandemo vært engasjert i lokalsamfunnet, hun har vært formann i Vestre Ulnes vanførelag, aktiv i kunstforeningen og bibliotekstyret i heimbygda, ildsjel i viseklubben Kaos, med i Spel og Dansegruppa Fjellfolket og drevet UFO-klubb (Fædrelandsvennen 17.06.1989). Hun reiser mye rundt i verden, og da hun skulle skrive Heksemesteren, dro hun flere ganger til Island for å skaffe stoff.

Sandemo sier selv at hun leste Shakespeares samlede verker som åtteåring, hun var så glad i alt det makabre og de flotte mordene. Moren var svært stolt av henne. Sine favorittverker oppgir hun å være J. R. R. Tolkiens Ringenes Herre, og det finske nasjonaleposet Nalle Puh, Kulevala - som er et langt episk dikt.

Margit Sandemo har vært medlem av Rosenkorsordenen, og har et svært dårlig forhold til kirken. Sandemo sier hun ikke vil kirken til livs, men prestene (Vårt Land 28.10.1991). Hun mener at prestene bestemmer hva man skal tro på, og det liker hun ikke. Sandemo selv tror på svært mye rart, hun har selv sett tusser og troll. Hun tror på hjelpere, hennes egen heter Vergil. Sandemo sier at hun kan se hjelperene til folk, hun bruker to bøyde metallpinner til å lokalisere auraen deres. Hun mener det er menneskene som har skapt gudene, og ikke omvendt. Sandemo tror også på reinkarnasjon, hun mener selv hun har levd over hundre liv, og hun har vært ført tilbake til 14 av dem (Adresseavisen 15.12.1989). Sandemo mener det er grunnen til at hun lærte seg akseptabelt russisk på to måneder, i to av hennes tidligere liv har hun nemlig vært russer (Morgenbladet 10.11.1992). Hun tror på gjenferd, hun mener at folk som lider en voldsom død ofte kan gå igjen. Under sin reise på Island drev Sandemo ut et gjenferd fra en turisthytte (Kapital 18/90). Ved hjelp av hjelperen Vergil skal hun ha vunnet i tipping i 43 uker på rad (Isfolket 47:221).